Hat finnes i oss alle. Hva må til for at du kjenner hatet blomstre? Øivind Kopperud fra Holocaust-senteret er gjest i Grenseløst.

Intervjuet ble sendt på Radio Nova 14. januar med Olaf G. Alteren i studio.

Hat er en av ytterst få følelser som ikke er rasjonelt betinget. Men det ligger latent i oss og kan komme til uttrykk i de mest grusomme handlinger.

- Det er opplagt at hat i en historisk kontekst har hatt grusomme følger for veldig mange mennesker opp igjennom historien, og hat er på mange måter ett uttrykk i et samfunn hvor en gruppe hater noen andre som en form for irrasjonell løsning på et problem som er oppkonstruert, forteller Kopperud.

Ondskapsfull
Hat er ikke det samme som å være ondskapsfull. Hat er mer ikke-kalkulerende.

- Det er på en måte følelser som dukker opp som kan ha en sammenheng med konkrete ting, men som likevel ikke er følelsebasert. Samtidig er også mange av de som hater også ondskapsfulle, som gjør at du får denne spenningen som driver hverandre i samme retning, forteller Kopperud.

- I en spesiell situasjon, som for eksempel i en krig, nøres stereotypier som allerede ligger i bunn overfor befolkningsgrupper, forteller han.

Organisert hat
Hat mot en befolkningsgruppe er ofte styrt ovenfra. Det så man under krystallnatten i Tyskland hvordan det på en måte er initiert og så legger man til rette for at hatet kan blomstre.

- Et normalt sunt demokrati legger til rette for at hatet ikke skal blomstre, men at det skal kveles tidlig. Men her har du enkelte regimer som bygger hele sin ideologi på at hatet skal blomstre, forteller Kopperud.

I motsatt ende av skalaen har Nelson Mandela skilt seg ut som forsoningens mann.

- Nelson Mandela er et glitrende eksempel på hvor stor gjennomslagskraft en person har som selv har opplevd onde grusomme handlinger og blitt behandlet på en bestemt måte, forteller Kopperud.

Mer om hat og hatets grenseløse tilstand i denne utgaven av Grenseløst

plus-circle Add Review

comment

Reviews